Et planprogram til ny kulturminneplan for Nye Steinkjer er blitt vedtatt i fellesnemndas arbeidsutvalg, og planprogrammet  ligger ute på høring.  

Men det å kunne lage en kulturminneplan, forutsetter at man har oversikt over alle kulturminner i den nye kommunen. I dag har ikke Verran noen kulturminneplan og Steinkjer kommune sin er mangelfull på enkelte områder. 

HER KAN DU SE PLANPROGRAMMET

I kontakt med historielaga

- Vi ønsker å lage en en kulturminneplan som er mer lik en kommunal arealplan, hvor vi legger opp til en planbeskrivelse, kart og retningslinjer for kulturminnene, forklarer Øfsti, som er saksbehandler og primus motor for å få på plass det nye planverket.

Men til det trenger han hjelp:

- Jeg er i kontakt med de fleste historielagene i Steinkjer og Verran, samt Fosdalsgruvas Venner, for å be om hjelp til å registrere det som finnes av kulturminner i hvert enkelt område av Nye Steinkjer. Det gjelder i hovedsak bygninger med kulturverdi, forklarer Øfsti.

Han legger til at frivillige også er hjertelig velkommen til å ta kontakt dersom de ønsker å bistå i prosessen med å registrere kulturminner i perioden april-oktober i år. Jobben vil i hovedsak bestå i å ta bilder av bygningen og registrere kartkoordinatene som viser hvor kulturminnet ligger.

Kulturminner - hva er det?

Men hva er egentlig et kulturminne? Ifølge kulturminneloven er kultuerminner alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, som for eksempel lokaliteter forbundet til historiske hendelser, tro eller tradisjon. Det kan være hus, industribygg eller fartøyer, men også men også husmannsplasser, småbruk, bureisingsbruk og alle typer eldre driftsbygninger. Verdien til kulturminnenes ligger i den historien de dokumenterer og i at de bidrar til å bygge identitet.

- I den nye kulturminneplanen er spesielt to områder som jeg regner som de viktigste å skaffe oss oversikt over. Det ene er å få en fullstendig oversikt over landbruksbebyggelsen i den nye kommunen, spesielt verneverdige trønderlån, forklarer Øfsti.

- Det andre er gjenreisingsbyen i Steinkjer. Den er regulert til bevaring gjennom kommuneplanens arealdel. Det er en litt for generell bestemmelse, og vi bør opprette tre forskjellige verneklasser og avklare hvilke bygninger som trenger det strengeste vernet, sier Øfsti.

- God dialog med huseier

Han understreker at han er åpen for høringsuttaleleser til planprogrammet og håper eventuelt interesserte i å bistå med registrering av kulturminner, tar kontakt med ham.

- Den aller viktigste medarbeideren i en slik prosess, vil selvsagt være huseier på hvert enkelt bygg som blir vurdert som viktige kulturminner. Jeg håper på en god dialog med eierne underveis, sier Øfsti.